runnleggende genetikk


For å forstå seg på nedarving av egenskaper, er det litt grunnleggende genetikk som er greit å ha klart først. Da er det viktig å ha noen begreper og forskjellige sammenhenger klart for seg, og her skal jeg prøve etter beste evne å gjøre dette lett forståelig.


Hvor genene er plassert i forhold til et kromosom (hentet fra wikipedia)
Kromosomer
En katt består av 38 komosomer (mennesket har 46). Kromosomene motsvarer hverandre på par på to og to. Genet for en egenskap sitter altså to plasser, på hvert sitt kromosom, og "jobber for samme sak". Parene er altså veldig like hverandre, og totalt har da katter 19 slike par. Hvert kromosom har en lang rekke med "egne gener". Genene sitter altså på kromosomene.

Celledeling
Det finnes to måter celler deler seg på. Det ene kattes Mitose (vanlig celledeling), og det andre er Meiose (reduksjonsdeling).
Mitose er det som skjer stort sett overalt i hele kroppen. Der er det en celle som deler seg, og blir til to identiske datterceller. De to kan dele seg igjen, og man får fire nye datterceller, osv.
Meiose derimot skjer litt anderledes. Dette skjer kun når kjønnscelles lages, aldri ellers. Det som skjer er at cellen deles slik at bare halvparten av kromosomene går videre. Kromosomparene deles på midten slik at hver nye celle inneholder kun ett kromosom fra hvert par.

Formeringen
Når et nytt individ skapes, er det en eggcelle og en sædcelle som kommer sammen. Begge disse cellene er kjønnsceller og inneholder kun 19 kromosomer hver. Når de smelter sammen, inneholder det kommende fosteret da 38 kromosomer, slik en katt skal ha. Den har da fått 19 kromosomer fra mor og 19 fra far.



orskjellige typer nedarving


Siden alle gener har to varianter av seg, betyr det at alle gener da også må ha en type rangsjering etter som hvilke gener som skal få "boltre seg", og hvilke som ligger i bakgrunnen istede. Det finnes ulike typer nedarving, så det er fint ulig å lære seg hvilke gener som reagerer hvordan.

Dominant / Recessiv arv
Genene som tilhører samme loki ("plassen" de to genene sitter sammen på) kan ofte være dominante eller recessive. Av de to genene som er tilstede, vil alltid det dominante vises, mens det recessive vil kun "vise seg" dersom den enten er der sammen en lik seg, eller en som er enda mer recessiv (da vil gjeldende gen være dominant).
Er de to genene der like, kaller man indivdet homozygot for den egenskapn, er de ulike, kaller man den hetrozygot.

Ufullstendig dominanse
Av og til forekommer det at dominansen til et gen ikke er fullstendig. På hetrozygote individer vil det altså bli en mellomting av de to genene, og man kan se forskjell på om individet er homozgot eller hetrozgot.
Dette er en vanlig forekomst hos planter og blomster hvor det er et gen for rødt og et for hvitt. En hetrozygot blomst vil da bli rosa.

Overdominanse
I noen tilfeller skjer det at effekten hos et hetrozgot individ blir sterkere enn hos de homozgote variantene. Dette er ganske vanlig ved immunforsvaret, men et lettere eksempel å illusterer blir igjen blomster og farger. Hvis en lysegul blomst har genkombinasjonen gg, mens en mellomgul har GG, ville en gG blomst (hetrozygot) blitt mørkegul.

Polygener
Polygener er gener som er fordelt utover forskjellige loki. Det er altså flere lokier, som nedarves uavhengig av hverandre, men som alle gjør samme jobben. Ofte er dominansen her ufullstendig, og det gjør det enda vanskeligere å kartlegge og beregne.
Når det gjelder utseende, pelslengder osv., finnes det med stor sikkerhet mange anleggspar, og dette gir en evig skala mellom to ekstremverdier.

Epistasi
Epistasi er gener som dominerer også over andre lokier. De fleste dominante gen, dominerer kun over de andre på samme loki, altså kun gener som "jobber for samme sak". Men enkelte gener dominerer også over andre lokier. Genet for helhvite katter (W-genet) er et eksempel på dette. Uansett hvilke andre farger katten har genetisk, så vil ikke det vises dersom et W-gen er tilstede, katten vil da kun se helhvit ut.

Kjønnsbunden arv
Noen gener er bundet til kjønn. Det vil si at de er bundet til X-kromosomet.
X-kromosomet inneholder en god del mer informasjon enn Y-kromosomet, og dermed er det også mange egenskaper som kun er knttet til X. Og siden hunnkjønn har kromosomkombinasjonen XX, mens hanner har XY, vil det si at hunnene har to plasser til kjønnsbundede gener, mens hannene har kun en. På den måten er det oftere at et hannkjønn blir rammet av en "defekt" enn hunnene, siden hunnen har et ekstra X-kromosom som kan "gjøre jobben" istedenfor det defekte, eller i tillegg.
Et kjent fenomen av dette er fargeblindhet hos mennesker, gutter og menn er jo utrolig mye mer rammet enn kvinner. Et kjent fenomen hos katter er den røde fargen, mer om det kan du lese her.